Kinnarps Classroom By
Peter C. Lippman, læringsmiljøekspert,
skoledesigner og forsker.
”Uansett om det er snakk om dagen i dag eller fremtiden, gjør et moderne undervisningsmiljø det mulig for lærerene å bevege seg rundt i rommet og ha direkte kontakt med hver elev.”
Peter C. Lippman, læringsmiljøekspert, skoledesigner og forsker
Det ideelle klasserommet er skapt for å bygge relasjoner mellom pedagoger og elever, samt mellom elevene. Ifølge Peter C. Lippman, som er ekspert på læringsmiljø, handler det som å skape et klasserom som gjør det mulig for elevene å utvikle selvinnsikt, sosial bevissthet og romlig bevissthet.
Peter C. Lippman er ekspert på Læringsmiljø fra New York, og har jobbet med utforming av undervisningmiljø i mer enn 25 år. Han forsker også på emnet og arbeider for øyeblikket med en avhandling om skolemiljø ved La Trobe University i Bendigo i byen Victoria i Australia. Forskningen hans omfatter ulike prosjekter ved skoler i Australia, USA og Sverige. Peter er også blant de som står bak den innovative Skapaskolan i Stockholm. Han er utdannet innenfor psykologi, sosiologi og filosofi, og baserer alltid arbeidet sitt på vitenskapelige dokumentasjon.
Et klasserom med variasjon
– Dette rommet for 8. til 10. trinn er ment for store gruppemøter, gruppearbeid og selvstendig arbeid. Det beste er om pedagoger og elever kan veksle mellom ulike aktiviteter på en sømløs måte, forklarer Peter.
Den stramme arkitekturen i rommet, som vegger og vinduer, er basert på eksisterende klasserom som han har jobbet med i sine svenske prosjekt. Konseptet for rommets innredning er basert på ideene og arbeidet hans i USA, Australia og Sverige. Bakerst i rommet, vinkelrett mot veggen, står høye benker som er ment for grupper på fire elever, mens bordene og sofaene lengst fremme er beregnet for grupper på åtte.
– Grupperingen av møbler er basert på forskning om gruppearbeid der gruppene kan bestå av så mange som åtte personer, men som siden deles opp i grupper på fire og deretter to. De større grupperingene står lengst foran, slik at de er lett tilgjengelige for læreren. Ved å skape ulike grupperinger kan pedagogen enkelt kommunisere med alle elevene i rommet.
Denne typen møblering har mange fordeler. Det er lettere å håndtere flere små grupper. Læreren kan være i kontakt med hele klassen og ved behov gå rundt blant gruppene og snakke med dem direkte. Dessuten kan hver elev konsentrere seg om sine arbeidsoppgaver. Hver elev har rett og slett en plass i rommet. En annen fordel med innredningen er at alle elevene kan rette oppmerksomheten fremover i rommet, samtidig som de har et eget, personlig område – en usynlig boble rundt seg – som kan utvides eller krympes avhengig av hvilken aktivitet man holder på med, og hvem man samarbeider med.
Selv om rommet mangler et tradisjonelt kateter, kan man sette inn et lite bord der læreren for eksempel kan sette en bærbar datamaskin.
– Målet med rommet er at pedagogen skal kunne bevege seg rundt, se og forstå hvordan elevene samarbeider når de tilegner seg kunnskap, sier Peter.
Slik ble resultatet.
VELG PLASS BASERT PÅ AKTIVITET
Klasserommet er svært fleksibelt, noe som gjør at elevene kan bevege seg mellom og rundt de ulike møbelgrupperingene med arbeidsmaterialet sitt for å fullføre oppgaven.
Man kan for eksempel sitte og jobbe ved et bord, og når man trenger en pause fra å stå eller sitte på en krakk, kan man sette seg og jobbe videre på gulvet, sette seg ved et bord og jobbe videre med prosjektet på egen hånd, eller diskutere med de andre elevene eller med læreren.
Med riktig type møblering kan elevene også vise frem og synliggjøre det de har lært, for eksempel ved å bruke bordflater man kan skrive på, flyttbare tavler med magneter eller vegger som er malt med tavlemaling. Klasserom med plass til flere ulike møbelgrupperinger oppmuntrer på den måten elevene til å utvikle sosiale og emosjonelle ferdigheter, og gir dem mulighet til å samarbeide med andre mens pedagogen følger med på det som skjer, på litt avstand. Oppleggene er strukturert for å støtte ulik adferd, kognitive og sosiale aktiviteter på høyt nivå.
SAMARBEID ER VEIEN TIL SUKSESS
Hvor godt et klasserom fungerer, er helt avhengig av personene som bruker det, mener Peter.
– Pedagogene må føle at de har selvtillit og kompetanse til å jobbe i disse miljøene, og de må forstå at den eneste forskjellen mellom et tradisjonelt klasserom og dette er at det er enklere tilgang til elevene.
– Elevene vil utvikle selvinnsikt, sosial bevissthet og kunnskap, mens lærerne vil kunne styrke elevenes følelse av trivsel og tilhørighet på en bedre måte, fordi de kan samarbeide med elevene på en aktiv måte når de tilegner seg ny kunnskap. Vi flytter oss rett og slett bort fra «scenefølelsen» og gjør det i stedet mulig for pedagogene å opptre i et klasserom der de lærer elevene å kjenne, får vite mer om vennene og familiene deres, hva de liker og ikke liker, og hvordan de lærer nye ting på best mulig måte.
Ifølge Peter er det viktig å innse at klasserom ikke er perfekte fra starten, men at de hele tiden utvikles for å tilpasse seg. Arkitekturen er en av delene som bidrar til å gjøre undervisning og læring lettere, og vi bør etterstrebe å skape et integrert design i stedet for å sette vår lit til fragmenterte løsninger.
"Før vi innreder skolebygninger, må vi forstå hvilke aktiviteter som skal utføres i dem, og ved behov hjelpe både pedagoger og elever med overgangen til disse nyskapende læringsmiljøene."
1.
Klasserommet er et stedder vi kan skape flere ulike innredninger som støtter ulike måter å tilegne seg kunnskap på. Sonene må integreres for å oppmuntre til læring og for å engasjere elevene. Dette er rom der vi bør etterstrebe at hver dag blir en ny opplevelse for både pedagogene og elevene.
2.
Hjørner som er bygd inn i arkitekturen og skapes med møbler, gir sikre og trygge plasser der elevene kan komme til ro og føle seg trygge når de jobber med prosjektene sine.
3.
Pedagogene må ha mulighet til å bevege seg rundt i rommet på en enkel måte, noe som innebærer at rommene ikke kan være fulle av møbler. Det bør finnes ulike miljø i klasserommet.
4.
Gjør veggene til steder elevene kan falle til ro, samtidig som de blir fokuspunkter i rommet.
5.
Prøv ut ulike opplegg, besøk andre skoler, se hvordan de gjør det der, og finn ut hva som fungerer, hva som ikke fungerer, og hvilke utfordringer og muligheter ulike typer miljøer skaper. Still deg hele tiden følgende spørsmål: Hva fungerer best for deg og måten du underviser på, og hvordan vil du at elevene dine skal lære seg nye ting?
)
)
)
)
)
