Kinnarps Classroom By

Et klasserom for aktiv læring

– For meg er det grunnleggende at klasserommet skal aktivere barna og gjøre det mulig for dem å velge mellom ulike arbeidsplasser. Jeg har tegnet et klasserom som består av et stort hovedområde, komplettert med to grupperom med prosjektbord og myke sitteplasser. Klasserommet tilbyr fire helt ulike måter å jobbe på.

Elevene kan velge å jobbe på gulvet, som er dekket av et mykt og behagelig teppe, som rammer inn hele rommet og signaliserer til barna at her er det bare å slå seg ned.

Klasserommet har også et skrivebord med en stol som støtter en mer tradisjonell arbeidsmåte. Det kompletteres av et høyt bord som gjør det mulig for elevene å stå oppreist og arbeide – de kan også velge å sitte ved det høye bordet på en høy krakk. Den fjerde parameteren er myke sitteplasser i form av lenestoler og sofaer.

– Disse fire arealene signaliserer til barna at det går an å bytte plass og arbeidsmåte i dialog med læreren. Jeg har også valgt å gå bort fra det klassiske kateteret. I stedet er det en pult der læreren kan sette fra seg PC-en og legge tingene sine, for så å kunne bevege seg fritt rundt i klasserommet.

Elisabet Ingemarsson tok utgangspunkt i sin omfattende erfaring da hun skapte sitt ideelle klasserom.

– Jeg har ikke aktivt lett etter forskning som støtter mine teorier, men gjennom egen erfaring har jeg sett hvordan barna møter ulike miljø. I arbeidet mitt tar jeg også utgangspunkt i Reggio Emilias filosofi om betydningen av et godt læringsmiljø, hva undervisningsmiljøet signaliserer til elevene, og hvordan de kan ta eierskap til læringsmiljøet. På Sjölunda opplever at vi på denne måten har fått et svært godt resultat, der elevene har et godt samarbeid med pedagogene og miljøet. Vi har sett at vi får gode arbeidsprosesser i rommet når vi jobber med aktivitetsbasert læring, fordi barna finner sin egen måte å lære på. Hvis en elev ligger på gulvet og leser en bok, er det jo ikke posisjonen i seg selv som er det viktige, men læringsprosessen som pågår. På denne måten kan vi få frem det beste hos hver enkelt elev.

Fysisk, sosialt og pedagogisk miljø i harmoni

Historisk har vi i det svenske skolevesenet jobbet svært mye ved benk og bord – det har ikke vært så mange arbeidsområder å gå til for barna. Med tanke på at en del barn kan være rastløse, kan nettopp et slikt miljø noen ganger bli et problem. De trenger alternativer, mener Elisabet.

– Besøkende til Sjölunda spør noen ganger om ikke barna «slåss» om å få sitte i lenestolene, men slik er det ikke. Siden det finnes så mange ulike soner å gå til, blir det aldri konkurranse. Noen finner også veldig fort ut hvilke møbler som passer for dem, og valgfriheten fører til økt selvinnsikt.

Når Elisabet innreder klasserommet sitt, tar hun utgangspunkt i tilgjengelighetsmodellen, der hun legger like stor vekt på det fysiske, det sosiale og det pedagogiske miljøet. De tre ulike faktorene er like viktig i innredningen. I hoveddelen gjør kombinasjonen av ulike bord, tepper og myke sitteplasser det lett for hver enkelt elev å velge den plassen som passer til den aktuelle oppgaven. Grupperommet med prosjektbord støtter konsentrert samarbeid, og grupperommet med myke sitteplasser blir et rom som oppmuntrer til samtale og dialog.

– At miljøet også støtter det sosiale og gir både ro og trygghet i relasjonene med andre elever og læreren, er svært viktig. Når vi gjør undersøkelser blant elevene, kommer nettopp ro høyt opp på ønskelisten, og derfor har jeg tegnet inn flere akustikk-løsninger i form av møbler og tepper som demper lyd, sier Elisabet, som har lagt merke til at barn ofte søker seg til det myke når de gjør seg kjent med et miljø for første gang.

– Vi har blitt svært flinke til å verne om de voksnes kontormiljø, men tankene om ergonomi har aldri helt slått helt gjennom i barnas verden. Nå har vi begynt å snakke om miljøet som den tredje pedagogen. Vi ser på miljøet som en viktig ressurs i læringen.

FLEKSIBEL INNREDNING OG RIKTIGE FARGER

For å få klasserommet mer fleksibelt har Elisabeth valgt å bruke oppbevaring på hjul, slik at man enkelt kan flytte ting med seg rundt. Hvordan rommet brukes, kan endres raskt – avhengig av hvordan elevgruppen ser ut, hvor gamle elevene er, og hvordan de arbeider.

– Vi har valgt farger ut fra hvordan barn reagerer på farge, og hvilke signaler fargene gir. Det er viktig at rommet ikke oppleves som rotete. Derfor har vi valgt enhetlige farger i rommene – hvitt laminat og samme tresort overalt, som en rolig og nøytral base. Deretter får vi inn farger i form av tekstiler og stoffer, for eksempel blått og grønt. Et rolig, stabilt miljø med enhetlige farger gir elevene riktige signaler. Mange barn kan reagere svært sterkt hvis det blir for mange sanse­inntrykk. For oss er det viktig at alle barn får like forutsetninger – at vi skaper en skole for alle elevene.