Menneskets livskvalitet i sentrum

Det har blitt bedre, men det finnes fremdeles mye å gjøre. Dette er måten Helle Wijk, professor i sykepleie ved Gøteborg universitet, oppsummerer situasjonen på spesialboliger i Norden.

Hun ser mindre av institusjonvirksomheten som fremdeles var vanlig bare for noen tiår siden, og mer av personsentrerte, gjestmilde og hjemmekoselige helsebringende miljø.

«I dag er det en større bevissthet om at det fysiske miljøet er en del av behandlingsprosessen, og at ulike arbeidsgrupper må jobbe tverrfaglig mot et felles mål for å skape de beste løsningene. Kunnskapsnivået er bra, men det bør også få større gjennomslag i virkeligheten», sier hun.

Helle Wijk skrev avhandlingen sin i begynnelsen av 200-tallet om fargesyn når vi eldes, og har lenge vært en klar referanse når omsorgsmiljøets betydelse for menneskers helse blir diskutert. Hun er også gjesteprofessor ved Sentrum for arkitektur ved Chalmers tekniske høyskole.

«Det er et velkomment samarbeid mellom institusjonen for omsorgsvitenskap og helse ved Gøteborgs universitet og Chalmers tekniske høyskole, og er en måte å utvikle den nødvendige dialogen mellom omsorg, arkitektur og design for å nå ut til beslutningstakere», sier hun.

Hun fortsetter: «Et helsebringende miljø av beste kvalitet kan aldri skapes av en enkeltperson eller yrkesgruppe, men krever samarbeid som er forankret i et bevisst lederskap på alle nivåer for å skape forutsetninger for utvikling.»

Hovedspørsmålet i samtalen med Helle Wijk, er hvordan vi skaper holdbare og helsefremmende miljøer for eldre på best mulig måte, et stort spørsmål med mange begrep som kan tolkes og forstås på mange ulike måter.

Helle Wijks utgangspunkt er en personsentrert fremgangsmåte: alle kan bli syke, men man er aldri sin sykdom. Alle er vi unike mennesker som kan rammes av en situasjon som involverer sykdom eller skade som er spesifikk for hver enkelt, og der hver enkelt menneske er ekspert på sitt eget liv.

Ut i fra det synspunktet kan man se på en mengde faktorer i helse miljøet som har en innvirkning på beboerne sin velvære, personalets muligheter til å utføre jobben, og de pårørendes opplevelse av boligen.

«Grunnlaget bør alltid være å formulere hva funksjonen og formålet med miljøet er. Helse er en subjektiv opplevelse og innebærer ulike ting for ulike mennesker. Det å forstå målgruppen, det er viktig å høre på beboerne, og involvere og inkludere alle berørte.»

Bærekraftige miljø

Når vi snakker om holdbarhet, er det flere faktorer å vurdere.

Hun mener at det går an å se tydelige koblinger mellom et bærekraftig arbeidsmiljø og en bærekraftig samfunnsøkonomi. En spesialbolig der personalet føler at det fysiske miljøet er attraktivt fra et funksjonelt og estetisk perspektiv, har lettere for både å rekruttere og beholde kompetente ansatte.

«Sykefravær og personalflukt kan være kostbart, både fra et helseperspektiv og i kroner og ører. Uten å dra noen langdryge, sikre slutninger, er det også et perspektiv som er aktuelt i corona-pandemien. Å ha mye nytt, tilfeldig og uvant personale gjør det sannsynligvis vanskeligere å forhindre smittespredning.»

Rette fargevalg og kontrast gir trygghet

Et fysisk miljø som fungerer som en del av omsorgen må alltid ta hensyn til både det myke og harde miljøet. Sanselige opplevelser som gir trygghet og stimulans, sammen med arkitektur, design og møbler som er praktiske og trygge.

Miljøet kan forbedres med kunnskap om for eksempel hvordan eldre opplever farge, lys og kontrast – et område som Helle Wijk brenner for. Det handler om å hjelpe mennesker med å orientere seg i rommet og kjenne seg trygg, men også at de møtes med respekt og verdighet.

«Et fysisk miljø som ikke tar utgangspunkt i de eldre, gjør ofte at de havner i en avhengighetsposisjon eller unødvendig opplever angst. Det handler om å skape et miljø som støtter opp om orientering, så det blir lett å finne frem, kjenne seg igjen og være selvstendig. En toalettdør malt i en tydelig farge som står i kontrast mot bakgrunnen, gjør det enklere å finne frem i tide, og da blir fargevalget en viktig del av en god omsorg og uavhengighet!»

Akkurat hvilket fargevalg man lander på må tilpasses de unike forutsetningene, men tydelighet og kontrast er viktige prinsipper.

«Mørke møbler mot mørke tepper kan være forvirrende da det kan være vanskelig for en person med nedsatt syn å se hvor man skal sette seg – dette kan øke risiko for fall. En lenestol i en tiltalende farge som stikker seg frem fra bakgrunnen er enklere å se og brukes derfor oftere. En svart kopp på en mørk bordplate kan være vanskelig å ta tak i og kan føre til at den slås over ende. Fargeforskjeller i nyanser mellom motstående vegger kan gi veiledning for oppfattelsen av rommet, mens skarpe kontraster ved terskler og gulv kan tolkes som hinder eller til og med nivåforskjeller og hull», sier Helle Wijk.

Stolthet med å jobbe med eldre

Alt i alt handler det om hvilket menneskesyn man har – det å se og møte alle mennesker med verdighet og respekt, uansett alder. Når vi blir eldre, har vi absolutt andre behov med alderen, men er i hovedsak de samme menneskene vi har vært gjennom et langt liv.

«Det skal være en stolthet med å jobbe med eldre, noe positivt når en slektning flytter til en eldrebolig som skal tilby noe bedre enn privathjemmet som ikke lenger møter de eldres behov – og fremfor alt være en stor glede for beboeren!