Case: Gjenbesøk Sjölunda skole

Tilbake til fremtidens bærekraftige skole

Høsten 2017 åpnet Sjölunda skole i Lidköping dørene til sine nybygde, innovative og fleksible læringsmiljøer. Seks år senere dro vi tilbake for å spørre rektor Sofia Sabel Andersson hvordan de har klart å skape en så langsiktig bærekraftig skole, og hvordan læringsmiljøene påvirker trivsel og resultater.

Når sa du at skolen ble bygget? Sjölunda skoles rektor Sofia Sabel Andersson er vant til både de mange nasjonale og internasjonale studiebesøkene og overraskelsen de besøkende får når de skjønner at skolen med sine lyse miljøer, myke tekstiltepper og polstrede møbler faktisk ikke lenger er helt ny. Da skolen ble utformet, jobbet hun tett sammen med den tidligere rektoren Elisabet Ingemarsson med alt fra virksomhetsidé, rekruttering og innredning, og hun har en tydelig formening av hvordan det har blitt så bra. 

– Nøkkelen var at Elisabet hadde et klart bilde av hva hun ville med skolen. I løpet av prosessen involverte vi etter hvert både ansatte og barn, analyserte behovene våre og spurte oss selv hva vi skulle gjøre, hvordan vi skulle gjøre det og hvorfor. Vi tok også alt steg for steg, slik at vi hadde mulighet til å teste og evaluere valgene vi gjorde underveis, sier hun.

Allerede tidlig i prosessen samarbeidet skolen tett med Kinnarps, med blikket fast rettet mot målet om at det fysiske miljøet alltid skal støtte den pedagogiske idéen og respektere hver enkelt persons forutsetninger og behov i sin læring.

– Vi var utrolig nøye med at de som bygget skolen, de som utformet den og de som søkte seg hit som pedagoger, skulle forstå skolens visjon og dele vårt syn på at barna her er kompetente, med en iboende lyst til å lære og utvikle seg. Da må man våge å utfordre vante måter å jobbe på, og innse at dagens barn har nye måter å lære på. Det stiller krav til både pedagogikken og innredningen, fordi de to henger sammen, sier Sofia Sabel Andersson. 

Overbevisningen, som fortsatt gjelder, var at løsningene må tilpasses dagens og morgendagens måte å lære på. Ulike  aktiviteter krever ulike miljøer, og alle barn lærer på ulike måter. Noen trives med å jobbe i gruppe, andre trenger privatliv, noen vil stå ved et høyt bord og noen ligger helst på et teppe på gulvet. Og læringen skjer ikke bare i klasserommet, hele skolen må være et læringsmiljø. 

– Vi er tydelige på at pedagogene ikke bare kan sette opp en tradisjonell sitteplass og være fornøyde med den, men må reflektere over hvordan de vil jobbe og hvordan de vil samhandle med elevene. Det fysiske miljøet skal alltid henge sammen med idéen om læring og det å jobbe med barna for å hjelpe dem videre. Skal vi jobbe alene eller i samarbeid?  Kan jeg være fleksibel med de møblene jeg har? Hvordan planlegger jeg miljøet for vellykket læring? Man må ganske  enkelt ha en virksomhetsidé før man møblerer, sier Sofia Sabel Andersson. 

Lagånd, ansvar, glede

Tonen angis allerede ved hovedinngangen, der en lys og innbydende aula i form av et amfi ønsker elevene velkommen med verdiordene «lagånd, ansvar, glede». Her kan man samles i større eller mindre grupper, planlagt eller spontant. I tilknytning ligger biblioteket med flere myke sittemuligheter, og rett over amfiet finnes det flere områder for både individuelt arbeid og gruppeoppgaver. I hvert klasserom er det mulig å velge plass etter behov og forutsetninger – for eksempel om man vil sitte ved et høyt bord, slappe av i en lenestol eller ligge på et mykt teppe på gulvet. 

Tanken er også at klasserom og andre områder raskt skal kunne ommøbleres  for undervisning i for eksempel mindre grupper eller for prosjektarbeid. For å styrke den fleksible måten å jobbe på, har skolen også integrert et avansert digitalt læringsmiljø i det daglige arbeidet. 

– Vi mener at skolen må endres i takt med samfunnet, og at én av våre oppgaver er å forberede elevene våre på et fremtidig arbeidsliv. Derfor har vi utvidet synet på skolemiljøet og blandet skolemøblene med kontormøbler og møteromsmøbler slik at det passer både elevene og pedagogene. Det er fascinerende å se hvordan barna finner nye måter å sitte på, for eksempel i en trukket lenestol, sier Sofia Sabel Andersson. 

Rektor om det fysiske miljøet

Det er én ting å skape en skole som føles inspirerende og innovativ når den er ny, en annen å bevare denne følelsen og disse verdiene år etter år.

Hva er hemmeligheten bak at Sjölunda skole har lyktes så godt med det?

– Det er alltid en utfordring å holde fast ved sin opprinnelige idé, spesielt ettersom vi også har blitt flere elever og pedagoger i løpet av disse årene. Et enkelt svar på spørsmålet er at vi gjorde det riktig fra starten av. Vi utførte analysen, utviklet en visjon, hadde tankene på det fysiske miljøet tidlig i arbeidet og inkluderte både de ansatte og barna i prosessen. Det gir gode forutsetninger for å skape en langsiktig bærekraftig virksomhet. 

Men hva gjør dere for å holde liv i visjonen i hverdagen?

– Mange av oss som var med fra begynnelsen, er fortsatt her. Det er lite gjennomtrekk blant ansatte fordi mange trives her, det er en god grunnforutsetning. Men så må vi også fortsette å utvikle oss og få alle de nye med på toget. Vi jobber kontinuerlig med å evaluere virksomheten, og tilpasser konseptet etter behov. Det handler om å jobbe aktivt med personalgruppen, snakke mye om verdiene våre, støtte hverandre og unngå å gjøre klasserommet til isolerte øyer. Her er alle barn alles ansvar.

Dere har valgt å innrede med mange møbler med trekk, noe som mange skoler er skeptiske til. Hva skyldes dette?

– For oss er valget en selvfølge. Møbler med trekk øker trivselsfaktoren, så enkelt er det. De demper lyd, er behagelige å sitte i, ser pene ut, ja, det er mange gode grunner til det. Eventuelle problemer synes jeg at man kan og skal håndtere, i stedet for å velge bort innredning som faktisk gjør virksomheten bedre. 

Møblene med trekk ser like friske og nye ut som i starten, hva er trikset?

– Det er egentlig ingen hemmelighet, det handler om å få barna til å føle seg delaktige, ta ansvar og forstå hvorfor de fysiske miljøene er viktige. Vi sørger for å inkludere dem, for eksempel ved å rydde opp sammen og snakke om hvorfor vi tar vare på det vi har. Det er også viktig at de voksne er til stede som rollemodeller og viser at de ser elevene og hva som skjer på skolen. På den måten kan vi ta tak i ting umiddelbart når noe skjer.

Du sier at det fysiske miljøet her støtter læringen, kommer det også til syne gjennom studieresultatene?

– Vi måler trivsel og arbeidsro og får gode resultater, så vi vet at elevene og pedagogene våre har det bra, og at de fysiske miljøene er en sterkt bidragende årsak. Deretter er det vanskelig å måle nøyaktig hvordan kunnskapsnivået og læringen henger sammen med det fysiske miljøet. Våre fleksible og aktivitetsbaserte løsninger gjør at vi kan tilpasse undervisningen til ulike situasjoner, for å fungere for både barn og voksne. For meg er det en selvfølge at de fysiske miljøene påvirker studieresultatene positivt.