Kinnarps Classroom By

Dette klasserommet til elever fra 7.-10. trinn har blitt utformet i nært samarbeid med KAKA Arkitekter, Annika Hedeblom og Bodil Perneborn. Hjärnberikad og KAKA har samarbeidet i lang tid om å realisere hjernevennlige miljø på oppdrag fra skoler og foretak, og deler visjonen om mer inkluderende skolemiljøer som bidrar til økt velvære. På KAKA jobber rundt 15 arkitekter med å utforme nye førskoler, skoler og kontor, og oppdragene omfatter alt fra innredning til bygnings-arkitektur og byplanlegging.

– Vi deler en felles fremgangsmåte der det fysiske, sosiale og pedagogiske læringsmiljøet er like viktig for å skape et komplett og optimalt læringsmiljø, sier Ulrika Ahlqvist hos Hjärnberikad.

Hjernen til tenåringer er en utfordring, konstaterer Linda Bellvik hos Hjärnberikad.

– Tenåringshjernen er utfordrende fordi den har en helt annen kjemi enn hjernen til et barn eller en voksen. Hjernen har større søvnbehov og er også litt ut av kurs når det gjelder å utvikle eksekutivfunksjoner som impulskontroll, håndtering av følelser, logisk tenkning og risikoanalyse. Tenårings-hjernen er i en følsom fase, og derfor må vi være ekstra forsiktig med den.

Et klasserom som støtter tenåringens utvikling og læring, bør derfor by på bevegelse og stimulans i kombinasjon med trygghet og mulighet for restitusjon.

innredet for bevegelse

Dette klasserommet oppmuntrer til variasjon og varierte måter å bevege seg på. Det er inndelt i flere ulike soner som gir elever og lærere muligheten til å ommøblere klasserommet etter behov, forklarer Bodil Perneborn fra KAKA.

Fysisk bevegelse er en annen viktig faktor for tenåringshjernen, konstaterer Ulrika Ahlqvist.

– Mennesker er ikke skapt til å sitte stille. Vi klarer å sitte stille og lytte i ca. 20 minutter. Etter det mister vi konsentrasjonen. Derfor har vi utformet klasserommet slik at det oppmuntrer til bevegelse – med høydejusterbare bord, balanseplater, hoppetau og pilates-baller. Bordene er enkle å forflytte, slik at du raskt kan rydde et stort område hvis du vil ha plass til en liten pause og være aktiv.

HJERNEN VIL HVILE

Tenåringshjernens søvnmønster gjør at elevene lett blir trøtte. Det er derfor veldig viktig å utforme klasserommet slik at det gir mulighet for å trekke seg tilbake for å hvile, eller for restitusjon. Hvis man ønsker å jobbe atskilt i mindre grupper, kan man velge å trekke for gardinene i sitteplass-­seksjonen eller gå inn i det lille grupperommet med sofa og stenge døren. I klasserommet er det også to sittegrupper med lenestoler som kan skjermesmed en gardin. Den innebygde oppbevaringen ovenfor bidrar til å gjøre det ekstra koselig.

– Oppbevaringsløsninger er kjempeviktig i et klasserom og er dessverre noe som ofte blir glemt. Her har vi valgt å bygge en stor innebygd oppbevaring som både bidrar til romsligheten og gjør det enkelt å holde det ryddig. Oppbevaring med tette dører gjør det mulig å styre elevenes oppmerksomhet gjennom å fjerne ting som kan virke distraherende. Resultatet er at klasserommet får et roligere uttrykk, forklarer arkitekt Annika Hedeblom fra KAKA.

LYST OG GRØNT

De stimulerende inntrykkene kommer istedenfor fra klasserommets nøye gjennomtenkte kombinasjoner av farger og teksturer. Mettede farger som går ton-i-ton gir, sammen med taktile farger, tre, tepper og gardiner, en spennende og lun variasjon.

Lys og grønt er viktig for hjernens kjemi. Derfor har Hjärnberikad og KAKA jobbet aktivt med å få inn maksimalt med dagslys gjennom store vinduer som også fungerer som sitteplasser. I tillegg er den kunstige lyssettingen variert med lys som skaper ulike vertikaler og effekter. Klasserommet har også grønne planter.

Men teknikken, da?

– Det fine med en ny teknikk er at man ikke trenger å være låst til én tavle, men at man kan være fleksibel. Vi jobber mye med prosjektering på vegger og VR i mindre elevgrupper. Digitaliseringen gjør at du kan flytte deg rundt som du vil, sier Linda Bellvik.

FREMTIDENS KLASSEROM

Dette er bare begynnelsen på de endringene som våre undervisningsmiljø vil gå gjennom, mener Linda Bellvik.

– Akkurat nå pågår det mye forskning på området, blant annet i form av ulike labmiljøer som undersøker sammen­hengene mellom det fysiske, sosiale og det pedagogiske miljøet, med hensyn til ny kommunikasjonsteknologi og fleksible rom. Dokumentert forskning fra disse lab-miljøene vil gi oss kunnskap om hvordan vi kan skape fremtidens klasserom og samtidig tilby elever og pedagoger trygghet.

Bodil Perneborn fra KAKA mener at digitaliseringen vil påvirke utformingen av klasserommet i større grad.

– Allerede nå ser vi at det blir mindre av den tradisjonelle under­visningen fra kateteret. Jeg tror også vi vil få økt oppmerksomhet rundt hvile og restitusjon. Du skal ikke måtte gå til helsesykepleieren for å kunne få hvile og føle at du blir tatt godt vare på. Den muligheten finnes i fremtidens klasserom!