Psykologens råd til den som skal bygge skole
Arkitekturens ulike svakheter
Fra de støyende korridorene tidlig på 1900-tallet til 2000-tallets storskala landskap. Skolene i Sverige preges av ulike arkitektoniske mangler, avhengig av byggeår. Så hvordan kan vi optimalisere disse miljøene for trygghet, arbeidsro og læring? Vi intervjuet Malin Valsö, som sammen med Frida Malmberg har skrevet om nettopp dette i boken "Fysisk læringsmiljø".
Fortell mer om boken!
– Den ble til da vi jobbet som skolepsykologer, og møtte urolige og rotete miljøer på skole etter skole, forteller Malin Valsö.
Samme år som boken ble utgitt, i 2019, begynte man å snakke om mangelen på skoler i landet, og slagordet «tusen skoler på ti år» fikk fotfeste i debatten.
– Det visste vi ikke da vi skrev boken. Etter det har Boverket kommet med retningslinjer, og man har begynt å snakke mer om det fysiske læringsmiljøet. I dag ser jeg en forskjell ute på skolene, for eksempel at man sjeldnere har distraherende glasspartier i klasserommene, sier Malin Valsö.
Hva er de største utfordringene i dagens læringsmiljøer?
– Vi har delvis problemet med at skolegårdene krymper i storbyene, men først og fremst at man ønsker å bygge store skoler. Altfor stor skala fører til at det relasjonelle reduseres, og det blir også vanskeligere å skape romfølelse i uteområdet.
Hvilke historiske utfordringer lever vi fortsatt med?
– Skolene fra første halvdel av 1900-tallet har for små klasserom for dagens store klasser, de mangler grupperom, og korridorene er bare korridorer. Støynivået kan være overveldende. På 1950-tallet bygde man fortsatt få grupperom, mens 1970-tallsskolene er vanskelig å orientere seg i, med så lav takhøyde at luften føles knapp.
– Så har vi 2000-tallsskolene, med glassvegger som skaper distraksjoner og åpne landskap hvor man får oversikt, men ingen tilhørighet. Her ser man koblingen til det digitale samfunnet, uten lagringsplass, siden alle skulle bruke pc. Det var omtrent «her møtes vi, kommuniserer og googler». Arkitektoniske og pedagogiske idealer har styrt utviklingen.
Hva bør vi gjøre annerledes?
– Innovativ arkitektur vekker oppmerksomhet, men man bør ikke eksperimentere med elevene. Å være supertradisjonell er ikke alltid så skadelig. Rektangulære rom er for eksempel å foretrekke fremfor andre mer uvanlige fasonger. De har en klar retning slik at man kan sitte fremovervendt som i en kino, og gir bedre fokus. Møbleringen kan varieres for ulike læringssituasjoner, og man kan gi tilgang til supplerende læringsmiljøer. Jeg mener at man kan gi arkitekturpriser til skoler først når man har evaluert hvordan de faktisk fungerer, ikke når de åpnes.
Finnes det funn fra kognisjons- og nevropsykologisk forskning som viser hvordan det fysiske miljøet påvirker elevenes læring?
– Det generelle utgangspunktet er at distraksjoner, som kan være visuelle eller auditive, stresser hjernen vår. De reduserer kvaliteten på det vi produserer og bør derfor minimeres. Rommene bør være trivelige, men enkle. Vi kan trenge visuelle støtter, men de bør tas frem først når de er aktuelle.
1.
Skjermer fungerer godt for god akustikk og visuell avskjerming.
2.
Sats på ett bord eller en pult per elev. De kan gjøres om til toseterbord ved behov.
3.
Velg oppbevaring med dører eller fronter, slik at det ikke blir rotete.
4.
Kompletter tavlen med en mindre tavle på siden, for ulike typer informasjon.
5.
Yngre elever bør ha pulter med lokk, så slipper de å løpe rundt etter tingene sine.
Les hele magasinet
I magasinet Education Solution deler vi kunnskap og innsikt om hvordan læringsmiljøer påvirker elevenes og de ansattes hverdag. Du får oppleve hvordan vi sammen kan skape bærekraftige læringsmiljøer for trygghet, fokus, glede og optimal læring.
