Slik kan skolearkitekturen spille på lag med undervisningen

Skolens arkitektur kan påvirke valg av arbeidsmåter, undervisningsformer og skolemiljøer. Dette påvirker igjen elevenes og lærernes trivsel og motivasjon. Skal vi gi elevene den opplæringen de trenger og lærerne den arbeidsplassen de fortjener, må vi utnytte arkitekturen og de tilgjengelige lokalene på best mulig måte.

En undersøkelse om skolemiljø utført av oss i Kinnarps og analysefirmaet Demoskop viser at 1 av 2 elever mener at det fysiske miljøet er avgjørende eller svært viktig for trivselen. Bare 1 av 3 av lærerne er uttalt fornøyde med læremiljøet.

Mye av problemet ligger, tror vi, i at mange skoler ikke har funnet fram til det rette miljøet for læring, samarbeid, kommunikasjon eller konsentrasjon. Uansett, er det åpenbart et behov for å tenke nytt og annerledes. I denne artikkelen tar jeg derfor for meg en rekke ulike typer skolemiljøer og trekker frem eksempler på hvordan de kan tilpasses for å møte behovene til dagens lærere og elever.

Det tradisjonelle klasserommet i en moderne verden

Det tradisjonelle klasserommet er det de fleste av oss kjenner best. Disse har en størrelse på rundt 60 kvadratmeter, rommer opptil 28-30 elever og er tilknyttet en korridor – og er langt på vei den vanligste formen for undervisningsrom i norske skoler. Som et eksempel på sistnevnte kategoriserte 76,9 prosent av lærere i Oslo som deltok i en spørreundersøkelse sin skole som en tradisjonell klasseromskole. 

Det tradisjonelle undervisningsrommet er kanskje det vanligste, men det er også det mest utdaterte. De var mer velegnet i den gamle verden, der læreren formidlet kunnskap til en homogen masse. I dagens individualiserte verden, der hver enkeltes behov i større grad må tas hensyn til, blir de fort uegnet.

Så hvordan kan man bringe de tradisjonelle klasserommene inn i vår moderne verden? Selv om de fleste læremiljøer er bygd for tradisjonelle sitteplasser og ressursene til å bygge dem om er begrenset, ligger det store muligheter i nye typer fleksible møbler og å skape ulike miljøer i eksisterende rom. Innredningen må styrke pedagogikken og kunne formidle instruksjoner eller påminnelser som styrker alle sanser.

Et godt eksempel på dette er Edvard Munch videregående skole i Oslo. Skolebygget er fra 1903 og er fredet av byantikvaren, noe som har begrenset mulighetene for større ombygginger. Derfor er skolen innredet med møbler og inventar, og designet med farger, som vedlikeholder den historiske linken, men samtidig tilpasses den moderne skoledriften. Du kan lese mer om skolen og hvordan de innredet den, her. 

Les også: Digitrender i skolen: Hva betyr det for innredningen?

Baseskoler, åpne rom og lyd- og støyutfordringer

Da Åttekanten skole i Hvaler kommune åpnet dørene i 1968 åpnet de også dørene for en liten revolusjon i norsk skolearkitektur. Skolen, som var den første norske «åpne» skolen, erstattet de tradisjonelle klasserommene med ett eller flere åpne arealer som gjorde plass til mer enn én klasse av elever. 

Den store oppblomstringen av baseskoler vi har sett de senere årene er en forlengelse av disse åpne skolene. Ofte beskrevet som en mellomting mellom den helt åpne skolen og det tradisjonelle klasserommet, har baseskolene en planløsning som omfatter et hovedrom for en større gruppe elever enn de tidligere klassene – opptil 60-100 elever. Rundt dette hovedrommet finnes det gjerne grupperom eller samtalerom som kan romme færre elever for gruppearbeid.

Veitvet skole, som lener seg mot undervisningsformen «Easy Learning» er en skole som balanserer mellom baseskole og det tradisjonelle klasserommet. De yngste elevene har baseundervisning hvor de deles i de fire gruppene abc, lesekrok, konstruksjon og pc-stasjon. De eldre elevene har på sin side mer tradisjonell tavleundervisning med pult og stol. Ta gjerne en kikk på hvordan de har innredet og utformet sin skole, her.

Denne typen læremiljø er imidlertid ikke helt ukontroversiell. Enkelte hevder at baseskoler svekker konsentrasjonsevnen, noe som særlig går utover de svakere elevene. Et forskningsprosjekt i regi av SINTEF Byggforsk konkluderte med at ingen av baseskolene som ble undersøkt oppfyller myndighetenes krav til lyd og akustikk. Men med dagens lydabsorberende møbler, bordskjermer, skjermvegger og veggskinnesystemer, er det fullt mulig å skape lydoptimaliserte baseskoler. 

Les også: Gevinsten av god ergonomi i skolen

Aktivitetsbaserte læremiljøer – fremtidens skolemiljø?

Selv om det tradisjonelle klasserommet fortsatt står sterkt i kurs flere steder, ser vi at de vanlige undervisningslokalene (klasserom, forelesningssaler) forsvinner i større og større grad. Isteden vokser det frem rom eller teknologi som støtter andre former for læring.

En av trendene vi ser er at stadig flere skoler utvikler mer fleksible miljøer, som minner om det man i kontormiljøer kaller Activity Based Working. Den Aktivitetsbaserte Læringen (ABL) innebærer muligheten til å skape riktig miljø for riktig aktivitet, å kunne bytte mellom storklasse, gruppearbeid og individuelt arbeid. Samtidig fremmer undervisningslokalene eller klasserommet dette på en dynamisk måte, slik at skiftende funksjoner blir mulige. 

Teglverket skole har en visjon om å åpne dørene mot verden og fremtiden – noe som kommer tydelig frem både i dekor, fargevalg og undervisningsform. Elevene har ikke bøker, og de bruker ikke PC-er, men benytter seg heller av iPad i undervisningen. De har heller ikke sine egne pulter fordi de har aktivitetsbaserte oppgaver hvor det ikke er behov for å sitte vendt mot en tavle. Skolen er et lysende eksempel på hvordan arkitektur, innredning og undervisningsform kan gå hånd i hånd. Du kan lese mer om hvordan de gikk frem i innredningsprosjektet sitt, her.

Les også: BnB for læring: Hvordan påvirker det lærings- og arbeidsmiljøet?

Uansett hvordan skolearkitekturen måtte være på din skole, er det viktig at du utnytter lokalene slik at du tar hensyn til både lærere og elever, individet og fellesskapet, og finne møbler som gir god ergonomi og tar hensyn til lydmiljøet. Totalen vil gi deg et læringsmiljø som er tilpasset ulike personligheter – ikke omvendt.