Grensen mellom lyd og støy er ikke alltid selvfølgelig. Hva man blir forstyrret, stresset og trett av, varierer mellom ulike mennesker og avhenger dessuten av dagsformen. Desto viktigere er det å si fra om hvordan vi opplever samtaler, latter og surr på arbeidsplassen. Vi må snakke om lyden.
Jeg mener at lydergonomi er et litt glemt område, både på arbeidsplassene og i hele samfunnet. Selv om det legges mye arbeid i arkitekturen og innredningen i en ny bygning, er det ikke uvanlig at arbeidsmiljøet ødelegges av et forstyrrende og lite gjennomtenkt lydmiljø.
Lyd er et ekstremt komplekst og komplisert område. Det handler om følgende:
De fleste tenker nok ikke på lydmiljøet som omgir dem, men vi vet at det likevel påvirker helse, trivsel og prestasjonsevne.
Kinnarps var tidlig ute med lydergonomi, for eksempel med å måle lyd for på den måten å kunne skape bedre lydmiljøer. På 1990-tallet skjøt utviklingen fart, og de siste årene har bevisstheten om lyd tross alt økt dramatisk.
Den teknologiske utviklingen, som gjør at vi arbeider mer fleksibelt og i åpne landskap, har ført til at spørsmålet om lydmiljø har kommet på dagsordenen. Vi i Kinnarps har sammen med kolleger i bransjen utviklet felles regler for hvordan vi skal måle lydabsorbering i våre produkter. Kinnarps arbeider målrettet for å skape produkter som ikke bare er gode å bruke og pene å se på. De skal også bidra til god lydergonomi.
Det finnes lover og regler for støy som er skadelig for hørselen, men når det gjelder lyd som «bare» er forstyrrende, blir grensene mer flytende.
Vi vet at lyd påvirker prestasjonsevnen vår. At det kan forårsake stress, hodepine og konsentrasjonsvansker, men også ligge bak fysisk smerte i skuldre og nakke. Samtidig er det uunngåelig at det er lyd på arbeidsplassene våre. Ja, det kan også oppleves som positivt at kollegene diskuterer, ler eller spiller musikk. Total stillhet trenger ikke alltid å være best. All lyd er ikke støy. Og enkelte lyder trenger vi faktisk å høre så god som mulig.
Det er subjektivt og situasjonsbestemt hva vi opplever som forstyrrende:
Siden lydfølsomheten varierer mellom personer, dager og arbeidsoppgaver, er et fleksibelt miljø med flere ulike lydrom det aller beste.
Du bør tenke på lyd tidlig i planleggingen av ditt nye kontor eller arbeidsmiljø, siden det er mange ulike faktorer som vil spille inn. Hvis akustikken er helt uteglemt ved byggingen – og det er ikke uvanlig – kan det være vanskelig å lappe og utbedre i ettertid.
Det beste er å benytte en ekspert som analyserer sammenhengen mellom arbeidsprosesser og miljø, foreslår hvordan unødige forstyrrelser kan elimineres og hvilke lydabsorbenter det kan være behov for. Her er det mange muligheter:
Det handler om å se helheten og finne en god balanse med naturlige absorbenter som gardiner, tepper og møbler.
Mitt råd er alltid å finne en basismøblering som man senere kan justere etter behov når lokalet er tatt i bruk. Det er egentlig først da man vet hvordan lyden blir. Fordelen med skjermer, i tillegg til at de demper lyd, er at de også gjør kontoret fleksibelt og mulig å tilpasse til nye behov.
Man må være særlig nøye med å skjerme av rundt maskiner og områder som durer, surrer eller bare støyer litt ekstra, som for eksempel:
Skjermer mellom arbeidsplassene demper lyden i et kontorlandskap, uten at man mister fordelene ved økt nærhet og kommunikasjon. Adskilte rom for kortere eller lengre møter bidrar også til et bedre lydmiljø.
Enkelte ting kan man også påvirke gjennom atferd. Hvis man skal ha en lengre telefonsamtale, kan man trekke seg litt bort. Tenk også på at vi har en tendens til å snakke høyere enn nødvendig i telefonen. En lavmælt samtale forstyrrer nødvendigvis mindre enn en høylytt. Mitt råd er å skape åpenhet om dette, slik at det er lov å gi beskjed. Dette er særlig viktig hvis man flytter fra cellekontorer til åpnere løsninger.