4 viktige bærekraftstrender du bør vite om

Hvordan vil møbel- og interiørdesignbransjen se ut om få år, når bærekraftig utvikling smelter sammen med teknologisk utvikling? Vil vi få en Uber for interiørdesignbransjen? Og hva skjer egentlig med de tradisjonelle forretningsmodellene? Hvilke materialer vil vi bruke? Og hva kan VR-briller gjøre for møbel- og interiørdesignbransjen?

I likhet med en rekke andre bransjer gjennomgår møbel- og interiørdesignbransjen et «grønt skifte», der begreper som bærekraft, nullutslipp, klimavennlighet og gjenbruk står høyt i kurs. De gamle lineære forretningsmodellene skiftes ut med nye, sirkulære forretningsmodeller, og stadig flere aktører eksperimenterer med bruk av nye materialer i produksjonsprosessene sine.

Samtidig ser vi en radikal digitalisering av flere og flere sider av hverdagen og livet vårt. Vi har lenge levd i en digital verden, men dagens megatrender gir begrepet digital en helt ny mening. Big Data, kunstig intelligens (AI), Internet of Things (IoT), maskinlæring, robotikk, 3D-printing, biometrikk og blockchain er bare et utvalg utviklinger som kontinuerlig skaper nye muligheter på tvers av alle bransjer. 

I smeltepunktet mellom disse to trendene – teknologisk utvikling på en side, bærekraft på den andre – skjer det mye spennende, også innen møbel- og interiørdesignbransjen. La oss ta et kikk inn i nær fremtid, og se nærmere på hvordan denne blir påvirket. 

1. Delingsøkonomien inntar møbel- og interiørdesignbransjen

Delingsøkonomien har for alvor fått fotfeste i samfunnet vårt. Airbnb, for eksempel, tillater brukere å leie ut ledige rom eller hjem til fremmede og genererer nærmere 250 millioner dollar i løpet av ett år. Forretningsmodellen deres truer med å velte hele den tradisjonelle hotellbransjen overende – uten å eie ett eneste hotell. Et annet eksempel er den kontroversielle persontransporttjenesten Uber, som siden lanseringen i Norge i 2014 har utfordret hele den norske taxinæringen. Denne økonomimodellen vil også innta møbel- og interiørdesignbransjen.

Delingsøkonomi er kort fortalt en delt bruk av ressurser med ubrukt eller uutnyttet kapasitet, som regel tilgjengeliggjort gjennom en digital plattform. Vi deler på persontransporten og vi deler på leilighetene våre. Og vi kommer til å dele på møblene våre.

Vi vil snart se løsninger inspirert av nettopp Airbnb- og Uber-apper i møbel- og interiørdesignbransjen. Vi har allerede sett tendensene. Det amerikanske firmaet Furnishare baserte hele forretningsmodellen sin på å samle inn ubrukte møbler fra beboere i New York og leie de ut til andre. Vi kommer til å se mer av dette i fremtiden. Delte kontorlokaler, kontormøbler og teknisk utstyr er tids- og kostnadseffektivt både for mennesker og virksomheter, og en åpenbar mulighet til å styre ressursbruken på en økonomisk måte.

Les også: Fremtidens kontor: Menneske, rom og teknologi

2. Sirkulære forretningsmodeller og leasing av materialer

I takt med at delingsøkonomien befester sin posisjon, utfordres de eksisterende, tradisjonelle, lineære forretningsmodellene. Miljøet, samfunnet og forbrukerne bidrar alle til å tvinge frem en sirkulær forretningsmodell, der produkters levetid forlenges, muligheten for gjenbruk øker og en total gjenvinning av materialer står i fokus. 

Ifølge McKinsey har den sirkulære forretningsmodellen som mål å utrydde avfallsprodukter, ikke bare fra produksjonsprosessene, men gjennom hele livssyklusen til et produkt og dets komponenter. For møbel- og interiørdesignbransjen betyr det to ting:

• For det første vil vi se fremveksten av nye og strengere krav for materialer som gir produkter en lengre levetid.
• For det andre betyr det et økt fokus for gjenbruk og oppussing av eksisterende møbler, noe som kan redusere CO2-utslipp med 36-45 prosent og redusere mengden materialer og kjemikalier i produksjonsprosessen.

I den sirkulære økonomien vil det også bli mulig å gjenbruke materialer mellom bransjer på en effektiv måte. Et eksempel er plastikkbransjen hvor det allerede er mulig å leie ulike materialer og komponenter. Et annet eksempel er The Plastic Bank, som tillater innbyggere i Peru og på Haiti å levere inn plast i bytte mot verktøy og andre materialer. Med blockchain som fundament gjør de plastavfall til en valuta, med mål om å redusere mengden plast som havner i havet.

3. Virtual Reality (VR) og interiørdesign

Hvem skulle trodd at Virtual reality (VR, eller kunstig virkelighet på norsk) skulle utgjøre en viktig del av trendene i møbel- og interiørdesignbransjen i nær fremtid? Det er kanskje uventet for mange, men det er faktisk ikke så overraskende. Flere virksomheter og organisasjoner i en rekke bransjer har allerede tatt i bruk VR-teknologi i utstrakt grad.

Kort fortalt er VR en datateknologi som lar brukeren påvirke og bli påvirket av et dataskapt miljø som skal etterlikne virkeligheten. På den ene siden vil VR gi helt nye muligheter for kundekommunikasjon og -service. På den andre bærer teknologien med seg potensialet for å redusere CO2-utslipp.

Spillindustriens bruk av VR-teknologi er et velkjent eksempel med høy markedsverdi – i 2015 ble dette markedet anslått til å være verdt nærmere 4.29 milliarder amerikanske dollar. Men det er ikke bare spillindustrien som har trykket VR-teknologien til sitt bryst. Teknologigiganter som Facebook, Google og Samsung har allerede investert tungt i VR, og her i Norge er helsesektoren allerede i full gang med forskning for å undersøke hvorvidt VR kan brukes for å dempe stress og angst blant flere pasientgrupper.

Og vi vil se teknologien sive inn i møbel- og interiørdesignbransjen.

Det har den egentlig allerede gjort. Det amerikanske selskapet Lowe’s Innovation Labs, for eksempel, har utviklet verktøyet Holoroom, et interaktivt design- og visualiseringsverktøy som tillater brukere å designe ulike rom i hjemmet, med selskapets egne produkter, i en kunstig virkelighet.

Med VR-teknologi trenger ikke kundene lenger reise til et spesifikt sted for å se produktene og designløsningene til ulike møbelprodusenter og interiørdesignere. For det første fører det til en forbedret kundekommunikasjon og -service. For det andre vil det kunne skape fordeler for miljøet. Møbler må transporteres, og transportmetodene gir fra seg miljøskadelig utslipp. Etterhvert som brukerne får muligheten til å se ulike møbler, produkter og interiørdesignløsninger, vil behovet for tradisjonelle transportmetoder reduseres, ikke minst til tradisjonelle møbel- og designutstillinger og «showrooms». Slik vil VR bidra til å bedre miljøet.

Les også: Moderne kontor: Slik kan arkitekturen spille på lag med teknologien 

4. Nye materialer tas i bruk

Møbelbransjen har alltid vært konservativ. Ikke minst i bruken av materialer. Men teknologien tvinger bransjen, i likhet med de fleste andre bransjer, til å bli mer innovativ. Samtidig vil fremtidens beslutningstakere kreve en langt mer progressiv miljøfilosofi når det gjelder materialbruk.

I andre bransjer er denne utviklingen allerede i full gang. Motebransjen er ett eksempel. Det finsk-australske motemerket TAIKKA eksperimenterer med bruk av ananasblader som et alternativ til lær, og Adidas har allerede laget og produsert 3D-printede sko av resirkulert plastikk fra havet. Hvilke nye materialer tror du vi vil se mer av i møbelbransjen?

Er du interessert i å lese mer om disse trendene og andre trender som påvirker fremtidens møbel- og interiørdesignbransje? Da bør du sjekke ut vår holdbarhetsrapport «The Better Effect» her: